Å være sengeliggende var starten på det som føltes som slutten på livet for Per Kristian. Da han kom til Lervig sykehjem med et alvorlig trykksår på halebeinet, var både han selv, kona og pleiepersonalet sikre på én ting: Dette kom til å bli en vanskelig og smertefull tid uten store utsikter til bedring. Han var svekket, han var utslitt, og han hadde mistet troen på at livet noen gang kunne bli mer enn fire vegger, et tak og en sykehjemsseng.
For kona hans var situasjonen nesten like hjerteskjærende. Hun så mannen sin og hver dag kjentes ut som en sorgprosess som aldri tok slutt. Å se ham sengeliggende, uten energi og uten håp, var en byrde som satte spor i både kropp og sjel.
Hun beskrev det senere slik: “Jeg ble redd hver gang telefonen ringte.”
Men så kom noe uventet. Noe som skulle bli starten på en stille revolusjon – både for Per Kristian, kona, pleiepersonalet og alle rundt ham.
Det var da Tidewave ble introdusert.
Et smertefullt trykksår
Trykksåret på halebeinet var ikke bare smertefullt – det var så alvorlig at pleierne tvilte på om han noen gang ville kunne sitte i stol igjen og dermed forbli sengeliggende. De visste hvor krevende slike sår kan være, hvor langsom helingsprosessen kan bli og hvor vanskelig det er å skape gode forutsetninger når en pasient ligger helt stille og ikke tåler vanlige snuregimer.
Men Tidewave endret alt.
Den skånsomme, kontinuerlige bevegelsen fordelte trykket og skapte en helt ny ro i kroppen hans. Smertene ble gradvis mindre, søvnen ble bedre og han begynte å finne tilbake til noe som liknet på energi.
Sengeliggende var ikke lenger et faktum. Det gikk ikke mange ukene før pleierne oppdaget noe de nesten ikke turte tro på:
Per Kristian begynte å komme seg – virkelig komme seg.
Vendepunktet som føltes som en seier
Vendepunktet kom da pleierne for første gang prøvde å sette ham i stol igjen. Det som tidligere hadde vært en umulig tanke, gikk plutselig – og ikke bare det, det gikk overraskende bra.
Det var en seier. For ham. For kona. For pleierne.
Det var et øyeblikk som betydde mer enn mange forstår: å sitte. Å kunne forandre perspektivet. Å se verden fra et annet nivå enn madrassen. Å kjenne at kroppen tålte det.
For kona var dette en lettelse. Hun kunne endelig puste litt friere. Hun kunne senke skuldrene. Hun slapp å leve i konstant frykt for at mannen hennes skulle forbli sengeliggende, bli dårligere eller at smertene skulle være uutholdelige.
For pleierne betydde det avlastning – mindre manuelt arbeid, færre tunge løft, mindre risiko for forverring og mer tid til å være omsorgspersoner i stedet for bare å være problemløsere.
Nærhet, fellesskap og tilstedeværelse i livet
Og så kom dagen ingen hadde sett for seg:
Dagen da Per Kristian ble trillet ut av rommet sitt.
Ikke fordi han måtte til behandling. Ikke fordi det var en nødvendig forflytning. Men fordi han faktisk kunne delta. Være med. Oppleve noe.
Det ble starten på en serie små, men livsendrende øyeblikk. Han begynte å delta på aktiviteter. Han kunne sitte lenge nok til å være en del av fellesskapet. Han fikk tilbake noe av det alle mennesker trenger – nærhet, fellesskap, tilstedeværelse.
Høydepunktet var likevel den uforglemmelige dagen på Viking Stadion, hvor han fikk se favorittlaget sitt trene før sesongens viktigste kamp. For ham var det ikke bare en utflukt. Det er et bevis på at livet ikke er over.
Når ett menneske får hjelp – påvirkes mange liv
Historien om Per Kristian viser hva innovativ helseteknologi kan bety i praksis. Ikke bare for huden, for trykksårene eller for smertelindring – men for livet. For hverdagen. For menneskene som står rundt.
En sengeliggende pasient påvirker mange liv.
En pasient som får livet tilbake – påvirker enda flere.
Tidewave ble ikke bare et hjelpemiddel. Det ble starten på en ny fremtid for Per Kristian, kona og alle som står rundt dem.